Tiltak og maktesløshet

529181_472967912775950_1539995332_nHvorfor engasjere meg når det aldri blir bra nok? Denne kommentaren las jeg i forbindelse med en miljødebatt, og det er ikke første gang jeg hører lignende når det gjelder miljø. En jevn strøm av overveldende negative nyheter hvorpå det virker som ingenting hjelper, skaper maktesløshet. Maktesløshet fører ikke til endring. Og er det noe jorden trenger, akkurat nå, så er det endring!

Kommentaren var skrevet i forbindelse med debatten om palmeolje og påskeegg, som kom i respons fra blant annet Tjomlid mot Sofie Elise sin oppfordring til boikott av Freias påskeegg grunnet palmeolje. Som følge av akkurat denne debatten om påskeegg, kan jeg forstå at mange kan bli forvirret om hva som faktisk kan gjøres. Saken er at det trengs enkle, konkrete måter å handle på, som f.eks å boikotte det påskeegget. Det at det finnes matoljer som på noen måter er verre enn palmeolje gjør jo ikke palmeoljen noe bedre; man må faktisk begynne et sted.

Som forbruker har vi stor makt, gjerne større enn vi aner. Dersom vi som forbrukere står sammen om endring, vil det helt klart utgjøre en forskjell. Om forbrukere stod klart sammen for økologiske, bærekraftige produkter, vil matvareindustrien måtte følge etter. Jeg har tenkt endel på det EventyrElin poengterer i innlegget Dødssyk og engasjerende som aldri før:

Jeg ønsker at media skal slutte med villedende, tabloidiserte overskrifter. Den ene dagens nyhet som motstrider den neste. Er det rart vi blir oppgitte og motløse? Jeg ønsker at media skal ta innover seg ansvaret de har i en bærekraftig kontekst og delta på en konstruktiv måte.

Miljønyheter for svært ofte en negativ, håpløs vinkling. Dersom vi ender opp med å tenke at det ikke nytter å gjøre noe, så er jo sjansen stor for at svært lite blir gjort. Jeg skulle ønske at miljøsaken fikk en mer konstruktiv vinkel. Så klart, det er mye som er negativt; men det er også mye vi som enkeltmennesker kan gjøre.

– Vi tar ikke inn over oss det miljølegene sier. Hadde vi gjort det, ville verden sett annerledes ut i morgen. Isteden er det som om vi får beskjed om at vi har fått lungekreft, men ikke vil fjerne svulsten. Vi bare fortsetter å røyke. Dette skremmer vettet av meg, sier Gunhild Stordalen i intervjuet med Aftenposten.

Hvorfor tar vi ikke det innover oss? Når jeg tidligere har stilt lignende spørsmål, er svarene at det gjerne virker nyttesløst, det negative blir for overveldende. Men politikerne har også et stort ansvar her. Dessverre så kommer økonomi først; det koster å legge om. Samtidig så har vi heller ikke råd til å utsette omleggingen lengre; vi trenger handling, nå. Det har Sophie Elise forstått, når hun står fram og oppforder boikott av påskeegg og palmeolje.

 

Tur med småtroll

Leirplassen er perfekt til å leke gjemsel

Leirplassen er perfekt til å leke gjemsel

Den beste måten å lære barn å ta vare på naturen, er å få la barn bli glad i naturen. Og for å bli glad i naturen, må vi tilbringe tid i den. Det er ikke første gang jeg har skrevet disse ordene, men de når fram til en kjerneverdi hos meg og i familien. Er det noe jeg så gjerne vil formidle, er det tur, friluftsliv og naturvern.  Med barna gjør jeg det enkelt: vi drar ut på tur i skog og fjell, og vi plukker opp boss og søppel vi finner på vår vei.

Det er ikke alltid helt enkelt å komme seg i fjell og skog med en 1, 5 åring og en 3,5 åring. Men jeg har lært meg noen triks etterhvert, og lært hva som fungerer for oss. I det store og hele gjelder det å gjøre det enkelt og følge flyten til barna. Jeg ønsker jo at de skal bli glad i å være ute på tur, og da hjelper det ikke om jeg stresser med å komme meg fra A til B. Noen av de fineste turene jeg har hatt med dem, er når jeg følger flyten deres og utforsker sammen med dem. Selv om turen ikke følger den ruten jeg hadde planlagt.

Noen dager drar vi i fjell med bæresele, noen ganger roter vi rundt i skogen, andre ganger holder det å tusle rundt huset. Jeg er så heldig å bo på bygda med fjell og skog på dørstokken, og da blir det enkelt å få nærkontakt med naturen. Det er bare til å gå ut døra! I dag har guttene vært hjemme med meg, og vi tok oss en kosedag ute i skogen. Ca fem minutter vekke er det en liten leir for barn, men klatrestativ mellom trærne, en liten elv som det går an å vasse og plaske i, store, mosegrodde steiner til å gjemme seg bak og en leirplass perfekt til boller og kos. Her tar vi ofte turen, og vi leker gjemsel bak steiner og trær.

Det å komme seg på tur og være i skogen er dessuten som balsam på sjelen for en høysensitiv – jeg tuller ikke, det er som medisin når inntrykkene blir for mange og overveldende. Så det er ikke bare for de små jeg kommer meg avgårde, jeg trenger det selv. Jeg kjenner skuldrene senke seg og pusten roe seg. Det er som å komme hjem.

I dag ble det dessuten noen riktig gode blinkskudd fra turen. Det er kjekt med nytt kamera, selv om jeg må sette meg inn i endel teknikker på nytt. Ikke helt enkelt å gå fra Canon til Nikon, men kommer nok snart inn i det.

Tips til tur med småtroll:

– Følg flyten til barna, og ikke stress så mye med å komme deg fra A til B. For barna er det ofte selve opplevelsen med å være ute som er fin, de er ikke opptatte av å gå visse avstander, slik som vi voksne er.

– Gå gjerne korte avstander, og finne en «baseleir» som dere kan holde til i. Finn gjerne på aktiviteter rundt på den plassen. Når barna er små, så er det om å gjøre å skape gode, fine minner fra naturen.

– Om du er ute etter å trimme eller gå til visse fjelltopper, er det kjempegod trening i å heller bære dem i seler og bæremeis opp. Nedover er det lettere for dem, og gjerne artigere, å gå. Og da har du fått svettet og trent deg godt på turen opp.

– Pakk med dere noe godt i sekken. Barn ser ofte fram til å pakke opp sekken og spise nisten. I dag var vi herlig usunne og hadde med oss boller. Men like ofte kan det være sunnere alternativer.

– «Plukke blomster og jakte etter troll». Sitat fra 3,5 åringen, når jeg spurte han om hans beste tips for andre barn som vil gå tur. Så det var hans bidrag til listen!

Hvordan er det med deg – liker du å komme deg ut i naturen?

DSC_0006 DSC_0047 DSC_0083 DSC_0087 DSC_0090 DSC_0093

Ut på tur

Jeg har akkurat fått løpegleden tilbake. I går fant jeg en flott rute gjennom skogen, med fin sti og uten for mye opp og ned. Her på vestlandet finnes det ikke så mange sånne stier, det går hovedsakelig veldig opp eller veldig ned, så det var til stor glede for meg, som foretrekker å løpe lettere kupert til skogs.

Stien var det en nabo som tipset meg om, men flere inspirasjonskilder finnes her:

– BT Sprek! En flott kilde til turer i Bergen omegn, med beskrivelse av stier og hvem turene passer for. De er blant annet merket med hvilke som egner seg for løping – midt i blinken for meg nå!

Ut.no Finnes også som app om jeg ikke tar helt feil, og her finnes turer for hele Norge

Turistforeningen

Vi flyttet til vårt nye hjem for et par måneder siden, og det beste med dette stedet er uten tvil naturen. Det er noen helt fantastiske turer i dette området. Jeg gleder meg til å oppdage flere slike stier, men bør nok kjappe meg. Vestlandshøsten står klar til å sveipe over oss med regn og stiv kuling.

Noen ulldotter som enda ikke har kommet seg hjem fra fjellet.

Noen ulldotter som enda ikke har kommet seg hjem fra fjellet.

Restefest!

Noen av de meste spennende (og smakfulle) middagene jeg har laget er når jeg bruker det vi har igjen i kjøleskapet, iblandet en god dose fantasi. Man tager hvad man haver, som min mor pleier å si. Slik fant jeg ut at fløte, kylling og peanøttsmør faktisk er en god miks (æresord!). Ikke minst er det en god mulighet til å unngå matsløsing. I dag er det nemlig nasjonal restetorsdag, så jeg bruker anledningen til å skryte litt over restefesten:

Matvett og Forbrukerrådet setter opp matkastebordet og serverer restevafler i en by nær deg mellom 12 og 14 i samarbeid med KIWI.

Kom og se hvor mye mat vi kaster hvert år og lær om riktig oppbevaring og få gode tips til å ta bedre vare på maten. Det serveres også restevafler:

• Gjøvik – Sentrum/Storgt. 8
• Tromsø – Jekta storsenter
• Bodø – City Nord
• Kristiansand – Gågata
• Trondheim – Dronningensgt.10
• Stathelle – Brotorvet senter
• Sarpsborg – Amfi Borg Storsenter
• Bergen – Bystasjonen

Trenger du inspirasjon til restemiddager og samtidig lære mer om oppbevaring, så er i dag absolutt dagen! Mye kan gjøres utav rester, særlig hvis du har egg i hus. Ellers går det ofte an å tilsette kraft og koke opp suppe og gryter utav det meste.

Nordmenn kaster mer og mer mat; ikke bare privatpersoner, men skremmende mengder forsvinner under produksjon, i butikker, i restauranter. Så hva kan gjøres, da?

– Sette fokus på butikker og restauranter: Store mengder mat forsvinner her, som oftest mat som er fult spiselig. Flere andre steder bør begynne å selge maten ingen vil ha!

– Skrive ukesmenyer, handle sjeldent og bruke opp rester. Hva med å fortsette den nasjonale restetorsdagen med å ha ukentlige restetorsdager hjemme?

Oppbevare maten riktig

Bruk sunn fornuft i forhold til best-før dato

Bruker du opp restene? Eller kaster du mye mat?

mat_greed

Tid for epleslang!

Han ler høgt og full av glede medan epla triller forbi han, nedover bakken. Endeleg klarar han å gripe fatt i eit. Dei lubne nevane grip grådig tak i det raude, fristande eplet. Auga vert store når den søte smaken breier seg i munnen, han kan ikkje ete fort nok. Dette er første gong han er på epleslang, og det vert neppe den siste.

aslakeple

Tid for epleslang

Høsten med alle sine godsaker er endelig kommet. Denne frøkna er på jakt etter et enklere, mer selvforsynt liv, og kan selvfølgelig ikke la denne muligheten slippe fra. Nå skal vi på epleslang, og smågutta skal hjelpe meg! Storebror var sånn passelig interessert og syntes de smakte litt surt, men de falt i god smak hos minsten. Selv syntes jeg de var gode.

Visste du at tonnevis av frukt havner på søppeldynga hvert år, fra hageeiere som ikke vet hva de skal gjøre med den?

Matsløsing er et stort problem, og denne frukten illustrerer et område hvor det er mye å hente for dem som vil gjøre en forskjell. Miljøvennlig mat er også kortreist mat, så det er all grunn til å gå på epleslang hos naboene i helgen. Dersom eplene lagres på rett måte, så kan de holde seg over vinteren:

Epler lagres best på et kjølig og fuktig sted med godt luftskifte. Gjerne utendørs på en overdekket terrasse senhøstes. Husk at frukten er levende og må behandles deretter.

Eplene bør plasseres med stilken opp, da er de i samme stilling som på treet. Cellene liker ikke å stå på hodet!

Les mer på Eplefest.no

Frukt og bær kan dessuten hermetiseres og nytes gjennom vinteren. Opplysningskontoret for frukt og grønt har laget en lettvint guide dersom du ønsker å prøve deg på det.

Jeg har foreløpig en solid pose med epler i kjøleskapet, og kommer nok til å fylle på lageret. Dessuten her det adskillig mer moro å gå på epleslang, enn å gå på butikken!

Skal du på epleslang i høst?

epletre

Et villere liv

Jeg har tatt 30 dagers utfordringen til et villere liv – eller rettere sagt, Rewild Your Life Challange. Om du lurer på hva i alle dager jeg skal ha et villere liv etter, så er det altså en utfordring til å komme seg ut i villmarka. Målet er å tilbringe minst 30 minutter i naturen hver dag. Og siden jeg maser så mye om denne naturen og dette miljøet, så er jo dette den rette utfordringen for meg.

Jeg er ganske overbevist om dersom du blir glad i naturen og glad i miljøet, blir du også mer ivrig på å ta vare på naturen. Og en god måte å bli glad i naturen på, er ganske enkelt å tilbringe tid i den. Foruten miljøvern-tankene, er det mange andre bonuser: sinnsro, trening, få bevegd kroppen, sett flotte fjell…

Jeg tror hunden blir veldig glad for denne utfordringen!

Nå tilbringer jeg mye tid i naturen i utgangspunktet på grunn av hunden, og på grunn av at jeg trenger det selv. Fjellet og skogen gir meg den roen jeg ofte trenger, det å gå en tur kan bli en slags meditasjon for meg. Jeg får fred der ute. Fred jeg sårt trenger. Jeg har blogget så vidt om det å være høysensitiv, og hvordan naturen lindrer noe av stresset jeg får siden jeg så fort blir overstimulert.

Naturen er derfor min form for «medisin», min kur til å overleve i et samfunn der mest mulig skal skje fortest mulig.

Uansett; første dag av utfordringen min slo jeg til med Hananipa, et fjell her i Hordaland som er ca. 711 m.o.h., alt etter hvilket kart jeg sjekket. Utsikten på toppen var rett og slett fantastisk. Stien var god, og det var ikke så bratt så det var lett å gå på litt. Solen skinte, hunden strålte, dagen var god.

En flott start, måtte utfordringen min gå like fint de neste 29 dagene!

DSC_0431

DSC_0432

DSC_0433 skilt

tuva_hana

Unngå giftstoffer for deg og barna

I går kunne vi lese i VG om hvordan vi og særlig små barn blir stadig mer eksponert for giftstoffer, etter at Forbrukerrådet sendte ut en pressemelding. Selv om giftstoffer er et stort problem i samfunnet per i dag, og det er fint at det opplyses mer om det, savner jeg forslag til konkrete tiltak i artikkelen. Jeg vet for min del, at jeg blir skremt og redd for barna, og når det i tillegg argumenteres at dette er et problem det er umulig å ha kontroll på, så kan jeg overveldet og handlingslammet. Hvorfor gjøre noe, dersom det ikke har noe å si, det man gjør? Dette er et hjertesukk, for veldig ofte er artikler om miljø lite løsningsorienterte. Jeg velger å tro at små handliger teller, og at det er viktig å gjøre de tiltakene i hverdagen som er mulige å gjøre. Det gjelder både miljøvern generelt, og dette om giftstoffer spesifikt. 

Dette med giftstoffer er noe jeg har vært observant på lenge, og jeg har funnet noen enkle hverdagsgrep som er bra for barna, bra for meg, og bra for miljøet generelt. Ved å følge dem, unngår jeg og barna noen av de giftstoffene som florerer. Jeg velger å overføre tankegangen om at alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Jeg velger å tenke at det å gjøre «litt» er viktig. Så om du ønsker tips eller innspill, så har du lista her:

1. Velg svanemerket hudpleie- og husholdningsprodukter, og velg gjerne produkter som har vært testet for giftstoffer. Grønn Hverdag har en fin liste med trygge produkter.

2. Vask med naturlige midler som f.eks eddik og sitron. MDG Bergen har laget en knallfin guide om miljøvennlig husvask.

3. Velg økologisk mat så sant det er mulig. Enkelte produkter er ofte vanskelige å få tak i og er dyre, men heldigvis begynner det å komme gode alternativer på markedet. Økologisk rømme og melk f.eks, ligger på rundt samme pris som de «vanlige» produktene.

4. Styr unna plast så langt som mulig. Ikke bare er plast en katastrofe for miljøet, men det inneholder en mengde giftstoffer. Babyer liker jo godt å sutte på leker, så styr gjerne unna plastleker. Det går også ann å velge f.eks glass eller keramikk i stedenfor  plastkopper og plastfat.

5. Klær inneholder en mengde giftstoffer som gradvis vaskes vekk etter flere runder i vaskemaskinen. Velg derfor gjerne brukte klær og/eller økologiske klær. Om du absolutt må ha noe nytt eller får noe nytt i gave, så kan plagget vaskes før bruk. Det er likevel ikke optimalt for miljøet, for giftstoffene havner i vaskevannet og vandrer videre i naturen.

Med disse grepene er mye gjort.

Har du noen tips på lur selv? Blir du bekymret av slike artikler som den jeg referer til i VG? Burde artikler om miljø og lignende være mer løsningsorientert?

Foto: Forbrukerrådet

Foto: Forbrukerrådet

Grønne fingre? Tja…

«La barna oppleve og leke i naturen, det er på denne måten mennesker lærer naturen å kjenne, blir glad i den og slik får et ønske om å beskytte og ta vare på den.»

Med disse ordene friskt i minne, gikk jeg til innkjøp av frø til oregano planter. Jeg har store intensjoner om å bli mer selvforsynt i matveien, samtidig som jeg drømmer om å la guttene plante, holde på med hage, du vet, slike ting som skal gjøre dem mer glad i naturen og bevisst på hva vi spiser. Dermed, konkluderte jeg, skal vi nå plante!

Dessverre så vet jeg ikke helt hva jeg holder på med. Eldstemann kikket spent ned i blomsterpottene jeg hadde funnet til anledningene, og deretter på frøene jeg fisket frem. Jeg myser på pakken; hmmm, nok til 20 – 30 planter. Jeg myser litt til; nei, dette skjønte jeg ikke mye av. Hvor mange skal jeg legge ned? Og hvor stor avstand?

Eldstemann holdt tålmodig roen mens jeg sjekket Google. Det var ikke mye å hente.

Eldstemann holdt ikke fult så mye roen mens jeg sjekket fakta hos mormor. Hun visste ikke, hennes planter holdt da med bare et frø. Men det var blomster.

Eldstemann tok til slutt saken i egne hender og helte hele frøposen ned i en potte.

Vel, det kom en spire til slutt. Jeg innser at jeg har en del å lære. Samtidig så innser jeg at nå er prosjekt planting slutt inntil vi har flyttet inn i det nye huset. Det er bare snakk om uker igjen nå, og jeg gleder masse, masse til å komme meg ut på bygda igjen. Med skogen som nabo rett bak oss, så kommer vi til å mulighet hver eneste dag til å være glad i naturen!

(Så får jeg bare lære meg hvordan jeg skal plante mat, på forhånd, før jeg involverer gutta!)

Har dere noen tips?

barn_plante

Ryddesjau og minimalisme

Jeg holder på å bli kvitt…. ting. Og tang, og alt mulig annet. Jeg kombinerer det å kjøpe mindre, med også å bli kvitt enda mere. Jeg blir rett og slett stressa av alle tingene rundt meg, og det er litt av ironien syntes jeg; jobbe, tjene penger, kjøpe ting som skaper rot og stress. Nei takk. Denne «syklusen» vil jeg ikke være del av, og da hjelper det ikke med shoppestopp eller lete etter brukt for å være mer miljøvennlig. Jeg har ett håp om jo mindre ting, jo mindre rot, jo mindre stress, jo mindre rydding. For ikke å snakke om hvor stor innvirkning på miljøet og planetens ressurser alt forbruket vår har.

Minimalisme gjelder ikke bare rot og saker hjemme. Det handler også om å rydde vekk elementer i livet som er unødvendig og tar for mye plass/energi, og heller lage for for det som virkelig betyr noe. En prosess som innebærer både store og småe steg. Huset er et enkelt sted å begynne ryddearbeidet. Samtidig begynner jeg prosessen med å si nei når jeg mener nei, sånn at jeg kan skape plass til det jeg virkelig vil si ja til. Men akkurat det er litt vanskligere!

Så da tar jeg og mannen for oss rom for rom. Vi har til nå sendt flere store sekker med barnetøy og leker til et barnehjem i Afrika, hvor det forhåpentligvis kommer bedre til nytte enn hos oss. Det er ikke det at vi kjøper så mye til gutta – det eneste vi kjøper nytt, er sko og av og til yttertøy. Men de arver, og det av flere. Vi arver mer en det vi faktisk klarer å bruke, og da er det greitt å gi det videre til noen som trenger det mer.

Jeg har selv vært beinhard med klesskapet mitt, og sendt en betydelig andel til Fretex. De eneste plaggene jeg har igjen, er de jeg regelmessig bruker. Jeg innser at shoppestopp faktisk ikke blir så hardt, for favorittbuksa mi, er fortsatt den jeg kjøpte for syv år siden. Greitt nok at det har vært noen hull som har vært stoppet igjen underveis, men det er en del av sjarmen med jeans.

Videre så har vi tømt kjøkkenet, og holder på å sette opp skap i bodene så vi kan legge vekk tingene vi faktisk har. Dere som fikk med dere bildet av den ene boden vår, skjønner at vi har operert med et «kast det inn og finn det aldri igjen» prinsipp hitill. Så mannen har snekret og snikret, og nå må vi bare passe på å bruke de nye hyllene vår også.

Vi har fått en ny husregel: En ting inn, en ting ut. Så da gjelder det å virkelig tenke seg om før innkjøp.

Jeg snublet forøvrig over dette bildet, som var litt artig. Trenger du hjelp til å rydde ut av klesskapet, ta en titt på denne:

enhanced-buzz-15039-1375395881-21