Ja, da var tiden kommet for meg å stå på egne ben. På fredag var jeg ferdig med behandlingen, og jeg har nå kommet ut i ny leilighet. Dette er begynnelsen på resten av mitt liv! Veldig skummelt, men også veldig spennende.
Den største utfordringen er rett og slett å bli husvant. Jeg har aldri egentlig bodd aleine før, har alltid delt med noen. Så jeg merker jeg er ganske husredd, og har problemer med å slappe av bare i eget selskap. Men slikt blir jo bare bedre med tiden, etterhvert som jeg får mer trening.
Jeg har også fått meg jobb, begynner neste mandag så nå har jeg en uke på å slappe av og finne meg tilrette i leiligheten - og så reiser jeg en tur til familien min om helgen! Gleder meg til å se dem igjen, og til å leke med katten min!
Så spennende!
Ønsker deg masse lykke til videre.. du virker utrolig flink!
Takker for det
Gjør så godt jeg kan.
Som deg er jeg i gang med å skulle bo alene for nærmest første gang, for jeg bodde i kollektiv før jeg flyttet inn med Mannen for åtte år siden. Skummelt, men forhåpentligvis deilig på sikt
Lykke til, du er flinkt..
*klapper deg på skulderen og sier* Du er kjempeflink!!!
Sååå stolt av deg!!