Alkohol er ett rusmiddel, punktum!

Det som har ødelagt mest for meg i min kamp for å bli rusfri er faktisk alkoholen. Jeg glemmer det at alkohol er ett rusmiddel, og jeg er avhengig av rusmidler. En del av meg prøver alltid å innbilde meg at jeg har kontroll over alkoholen, og overdøver den stemmen som sier at jeg er totalt maktesløs.

Det er nå snart ett år siden jeg først tok opp kampen for å bli rusfri, og jeg har tatt to tilbakefall i denne perioden. Begge gangene begynte det med alkohol. Alkohol “trigger” avhengigheten, og gjør at jeg får ett unormalt drikkemønster; benektelsen min er veldig sterk, og det tok meg lang tid å innse at jeg faktisk ikke har kontroll i det hele tatt.

Jeg er ikke den eneste rusavhengige som sliter med dette. Alkohol er lovlig og sosialt akseptert, og mange har ett ønske om å kunne være som andre og ta seg en fest i ny og ne; det har iallefall jeg. Mange rusmisbrukere bytter ut narkotika med alkohol, eller mister dømmekraften på fylla og sprekker. Jeg har gjort begge deler.

Bare se på det siste tilbakefallet mitt. Jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg kunne ta en øl; det kunne da umulig skade. Såpass kontroll hadde jeg vel. I etter tid når jeg ser realistisk på dette, blir jeg nærmest skamfull over meg selv; for jeg har da aldri i hele mitt liv tatt en øl bare for smakens skyld. Jeg drakk for å bli full, ferdig med det. Det tok bare noen timer før jeg satt i parken med ett skudd herion. Så fort gikk det. Det var dette som gjorde meg klar over at alkoholen må ut av livet mitt.

Jeg har hatt mange unnskyldninger for å dekke over drikkingen min. På universitetet så overbeviste jeg meg selv at jeg var jo student, det var meningen jeg skulle feste så mye som jeg gjorde. Selv når det gikk utover studier, jeg var full på forelesninger og mange av mine venner tok avstand fra meg, ville jeg ikke innse at det var drikkingen som var problemet. Jeg skyldte på alt mulig annet rundt meg.

Det er også det vanskeligeste å holde seg bort fra. Alkoholen er jo “overalt”, og mange av mine rusfrie venner liker godt å ta seg en tur på byen avogtil, eller venninnekvelder med en god flaske vin. Ølflaskene står fint til utstilling på butikken når jeg skal handle, og det hender at jeg tar meg selv i å sende dem ett langt blikk. Men det blir bare med blikket; jeg vet hvor den ene ølen ender, og det er i parken med sprøyten i armen.