Å nå frem
mars 6, 2008 av villkatta
Nylig fikk jeg ett spørsmål for en pårørende til en rusavhengig, og jeg bestemte meg for å skrive en post om dette siden det er ett veldig omfattende tema. Først av alt vil jeg anbefale alle pårørende om Al-Anon, en støtteorganisasjon for pårørende av alkoholikere og rusavhengige. Dette kan hjelpe med å gi den støtte og hjelpen pårørende sårt trenger.
Hvordan nå frem til en rusavhengig? Dette er ett vanskelig spørsmål, og jeg kan bare svare for min egen del. Jeg var lenge i sterk benektelse. Jeg innbildte meg at jeg var i full kontroll, på tross av at jeg ikke mestret mitt eget liv. Når jeg ikke klarte å innrømme overfor meg selv at jeg hadde ett problem, så klarte jeg det ikke for andre heller. Jeg følte meg også meget skamfull.
Prøvde noen å konfrontrere meg om mitt problem, spesielt da familien, ble jeg veldig aggressiv og avvisende. Jeg visste at de gjerne ville få slutt på denne selvsentrerende og sårende oppførselen min, men jeg var ganske enkelt ikke klar til å ta imot hjelp.
Jeg tror en rusavhengig må nå sin bunn før tilfriskning er mulig; dette stemte iallefall for meg. Videre så tror jeg at bunnen er nådd når den rusavhengige inderlig ønsker og ber om å få hjelp. Derfor var det ikke mulig å presse eller snakke med meg om min avhengighet, fordi jeg gikk automatisk i forsvar og ville beskytte rusingen min. Men da jeg hadde fått nok bank der ute, da jeg var desperat etter å få hjelp, da gikk jeg til min familie og venner og innrømmet mitt problem og ba om hjelp.
Og hvor stod familien i forhold til rusingen min? Det er veldig vondt å innrømme, men rusen kom foran absolutt alt i livet mitt. Når jeg var en aktiv rusavhengig, så gikk rusingen min foran familien. Selv om dette gjorde vondt, både for meg og familien, så hadde jeg ingen kontroll i det hele tatt til å gjøre noe med det, en rusavhengig vil alltid være fullstendig maktesløs overfor rusmidler.
Men som en pårørende må du ikke la deg utnytte, du må tenke på deg selv og ikke la deg tråkke på. En pårørende kan bli noe som er kalt medavhengig; jeg selv er medavhengig både på min far og på en eks-kjæreste. Det jeg kan virkelig anbefale er at du tar kontakt med Al-Anon; der kan du finne den hjelpen du trenger.
Lykke til.
Jeg mener at man aldri kan påtvinge noen noe som helst, enten det gjelder rus, alkohol eller annet. En person er ikke mottakelig for hjelp før h*n selv innrømmer at der er et problem som h*n trenger hjelp til å få løst. For familien rundt er det selvfølgelig vondt å se hvordan h*n har det, og man vil jo gjerne gjøre alt for å fikse! Men man skal aldri gjøre en bjørnetjeneste…
Jeg er fortsatt stolt av deg, Villkatta!!!