Jeg har hatt de tøffeste men også de beste to måneder i livet mitt. Etter en kamp som har vart siden jeg var 12 år gammel, fikk jeg endelig den hjelpen jeg trengte og jeg ble innlagt til behandling på en klinikk i Vestfold, for hjelp mot rusmidler. Klinikken følger Minnesota modellen og det var beinhardt, men jeg har endelig fått en styrken og de verktøyene jeg trenger for å kunne leve ett rusfritt liv.
Jeg begynte å ruse meg alt i en alder av 12 år gammel, og fortsatte helt til nå, når jeg er 24 år gammel. Totalt i denne perioden er det lengste jeg har holdt meg vekke fra rus bare tre måneder. Jeg tok alt jeg fikk tak i, spillte ingen rolle hva det var så lenge det funket.
Jeg nådde stadig nye bunner. Jeg har såret og vendt meg i mot både familie og venner, jeg har mistet leilighet og bodd i perioder fra ryggsekken, jeg har mistet jobb og vært på sosialen i flere måneder av gangen, og påført meg selv store psykologiske og fysiske smerter og arr. Jeg har levd ett liv i helvete.
Det sies at sykdommen avhengighet alltid ender i fengsel, instutisjoner og død. Jeg har to ut av tre, og vet at denne gangen har jeg kniven på strupen. Om jeg ikke klarer det, er det bare død som gjenstår. Jeg tar en dag om gangen og gjør de rette tingene, og jeg følger ett 12 trinns program. Så lenger jeg følger denne veien, har jeg ingenting å frykte.
Det er godt å se deg tilbake!
Men det er vondt å lese denne posten, det må jeg få lov til å si. Jeg kjenner deg ikke, annet enn gjennom blogging, men det er alltid vondt å lese/høre om mennesker som har slikt å stri med.
Jeg vil ønske deg alt godt - håper og tror så inderlig du fikser dette!
Sier som Bussemann jeg, veeeldig godt å ha deg tilbake.
Men ble også trist og litt overrasket, men mest trist over å lese dette. Har jo skjønt at det har vært “noe”, men ikke vært helt sikker.
Uansett er det godt å høre at du nå er inne i et program for oppfølgning, og jeg håper virkelig at det hjelper deg. Du fortjener virkelig ikke å gå gjennom alt dette.
Ønsker deg masse lykke til, og håper at lyset i tunellen er rett rundt deg. For dette skal du klare. Bare så du vet det.
*klem*
Så fint å ha deg tilbake
Jeg har vært innom med jevne mellomrom, og skvatt nesten litt da jeg oppdaget at det endelig var skrevet noe her igjen.
Du har tatt et stort steg og er på rett vei, og fordi jeg tror at jeg vet bittelitt om hvordan du har det så sender jeg deg masse positive tanker og energier.
*løper foran og tenner små lykter langs veien*
Velkommen tilbake
Velkommen tilbake!
Ved å ta en dag om gangen og slippe til en dose sinnsro, så blir det bra.
Ønsker deg alt godt!
Godt å se deg tilbake - det betyr at du er i ferd med å tråkke veien foran deg.
Og det vil du klare!
Tøft gjort å stå frem med problemene dine, det skal litt av en ryggrad til for å gjøre det.
Ønsker deg alt mulig godt fremover!
Tusen hjertelig takk for alle de fine kommentarene, jeg ble helt rørt da jeg leste dette. De gikk rett til hjertet mitt.
Takk til dere alle sammen!
*Stor klem til dere!*
Oi!
Jeg stiller meg sammen med de andre: Veldig godt å ha deg tilbake igjen, du har vært savnet.
Og ikke minst: Takk for at du deler. Jeg fikk helt bakoversveis over hvor tøff du er av denne posten. Jeg tenker på deg og krysser fingrene mine for deg.
Ellers: Jeg er imponert over det kreative overskuddet du har utvist på bloggen tidligere, trass problemer og alt mulig. Du har masse talent, og mye å være stolt over. Det bor tydeligvis enorme ressurser inne i deg, så mye flotte tekster du har klart å prestere i en så vanskelig situasjon.
*sender masse klemmer*
Lykke til fremover, jeg vet du kommer til å blomstre, Eirin!
Takk for fine Virrvarr! Setter virkelig pris på det du sier vennen. Stoooore klemmer!
Hei
Vælkomen heimatt. Veldig kjekt å se at det er liv igjen på nettet. Vi har sendt deg masse gode tanker i disse ukene.
En hilsen fra oss 4:
Deiligst av alle gleder
er gleden for slett ingenting.
Ikke for noe du kan eller vil.
Gleden for intet,
og gleden for alt,
GLEDEN FORDI DU ER TIL
Stor klem
Store klemmer til dere! Det var en morsom og hyggelig hilsen å få! Jeg er glad i dere!