Sitat av Fran Lebowitz:
“Life is something that happens when you can’t get to sleep.”
Natt til idag fikk jeg en god sjansje til å ligge å lure på noe som har opptatt tankene mine i det siste: hvem har stjelt nattesøvnen min? Hvor har den blitt av?! Hmm?? Sist sett: forrige uke en gang.
Om jeg noen gang får tak i Ole Lukkøye skal jeg klage på at han ikke gjør jobben sin ordentlig. Enten hopper han forbi mitt vindu, eller så har noe gått galt med det pulveret han dysser folk i søvn med.
Å telle sauer hjelper faktisk ikke. Jeg kom til ca. 160, men da hoppet de frem i så mange rare farger og enda snodigere kommentarer til meg, at jeg måtte bare stoppe. Opplevelsen sauetelling ble rett og slett for rystende.
Den gang jeg hadde samboer var alt så meget enklere. Jeg trengte bare å vekke han for å informere at jeg ikke fikk sove, så vips! Kom søvnen. Skjønt prisen var jo en morgengretten gubbe da jeg stod opp, men avogtil kan det være verdt det.
Men ja, der lå jeg og vred meg, og forstyrret til stadig Pus som lå og sov søtt på puten min. Vent litt, hallo! Skal ikke katter være nattedyr, ikke sove hele natten? Kanskje han som har stjelt min nattesøvn. Byttet om på søvnmønsteret vårt. Men jeg har også lest at katter sover ca. 17 timer for dagen. I skrivende stund, høres akkurat det helt herligt ut…
Etter å ha prøvd tanketerapi (gjentok “jeg er trøtt” til meg selv helt til jeg ble så lei at jeg ba meg selv holde kjeft) så kom nå omsider søvnen. Så velkommen til en ny dag med strålende sol: og god helg alle dere! 
P.S: Om du finner nattesøvnen min, vennligst gi den tilbake er du snill!! Den er sårt savnet.
