Prøv å forestill dere scenarioet: Jeg er på besøk hos foreldrene, som bor øde til, i en enda mer øde bygd. Det er midt på natta. Det er mørkt ute. Jeg er mørkredd. Jeg har nettopp lest i en Isfolket-bok, om onde menn med gul-glødende øyne…
… Plutslig hopper noe mot soveromsvinduet mitt, skraper med isende klør mot ruten. Ett infernalsk spetakkel der klør slår mot ruten, fort og febrilskt, og med tyngde…
… Jeg blir livredd og springer opp fra sengen, overbevist om at en demon og hele helvetet prøver å hamre seg inn i huset, og det som verre er. Jeg kikker ut, og gul-glødene øyne stirrer påtrengende mot meg…
Kan aldri den katten til min mor lære seg til å bare mjaue når han vil inn? Å skremme livet av folk er virkelig ikke nødvendigt når det er bare er snakk om å slippes inn i huset. Spesielt ikke da…
Hehe.. Leste Isfolket for mange år siden, selv om jeg aldri kom lengre enn til bok 18 eller noe. I alle fall, husker jeg var ekstremt mørkeredd i den tiden.
He he, jeg er stor isfolk-fan! Har lest hele serien tre ganger eller noe sånt, i løpet av de siste årene…
Ja skulle gjerne lest hele serien, men kom meg aldri så langt. Så synes jeg den første boka om Tengel var den beste. Tror han døde (?) og at jeg da bare la bøkene på hylla
Hehe, ja kjenner flere som har lest hele serien flere ganger. Margit Sandemo er flink å fange sine lesere. Så forresten et program om henne i helga som var.
Det programmet hadde jeg lyst til å se, håper det kommer i reprise. Ellers syns jeg de om Sol Angelica var de beste, jeg digger henne, he he!